VOLVO V50

Ettersom jeg og Tina hadde bestemt oss for å kjøre Norge på tvers i sommer, og den søte rød corsaen hjemme ikke helt nådde opp til standarden, ble det leiebil på oss. Siden vi begge er ganske likegyldige når det gjelder biler og deres kjennemerker sådan, så lot vi vår kjære venn Ove som jobber på Hertz, velge ut en bra bil til oss. Og det fikk vi: Volvo V50. Nå skal det sies at hele den 2 mil lange strekningen fra Grimstad til Arendal, så gikk det litt i rykk og napp, men dette var også mye pga at vi ikke var vant til å kjøre diesel-bil. Men etterhvert lærte vi oss de små triksene, og V50'en svarte til forventningene og vel så det.


Pluss: Stasjonsvogn, og dermed god plass til all vår bagasje, inkludert ski, frysebag, kartbok, x antall solbrillepar, snacks og annet normalt roadtrip-rot (for å ikke nevne brettet med Battery vi hadde hamstra med oss på tur!)


Pluss: Fin farge, classy. Vi fikk respekt i trafikken. RESPEKT

Pluss: Elektriske vinduer, som gjorde at vi sparte krefter når vi ville se på den flotte naturen

Pluss: Såpass stor og kraftig at vi sikkert kunne meid ned en ku om vi ville. (Vi ville ikke. Vi bare tutet)

Så vår evalurering av VOLVO V50 er for det meste positiv, det eneste minuset som er å trekke fram er at bilen var litt for lav for fjellveiene oppover til folgefonna hvor telen har sprekt asfalten og det har dannet seg en slags atlanterhavsrygg på midten av veien. Men det positive veier tyngst og alt i alt var dette en finfin bil å kjøre Norge på tvers i!